Morskjærlighet

Som sagt bruker jeg bloggen min som en liten dagbok for meg selv. Og hvis andre vil lese så er dem velkommen til det. Men jeg lager ikke bloggen min etter hva andre liker og synes er interessant.

Jeg skrev ett innlegg tidligere idag om meg å kjæresten min. Nå skal jeg skrive litt om en venninne jeg ha kjent kjempe lenge, men ikke hatt så god kontakt med i de siste årene. Vi har kjent hverandre siden første klassen på barneskolen og ble tidlig bestevenner. Det har vi vært i hele 11 år. Vi var sammen hele tiden og har funnet på kjempe mye gøy opp igjennom årene. Da vi begynte på videregående dabbet det av litt med vennskapet vårt siden vi begynte på forskjellige skoler og fikk nye mennesker og kjærester inn i livene våre. Sånn er det bare, alt skjer vel for en grunn. Men det var ikke det jeg skulle snakke om. For snart to år siden flyttet jeg til Trodheim sammen med kjæresten og begynte å studere medisinsk sekretær, ble ikke ferdig med den utdannelsen siden jeg ble gravid og veldig dårlig.. Da folk fant ut at jeg var gravid ble dem jo overrasket, men vil tro dem ble glad også. Jeg husker så godt den kvelden jeg la ut ultralyd bilde på face av William, mange likte det og skrev til meg, meeen jeg reagerte fort på at det var hun som ringte meg først av alle og jeg ble kjempe glad. Det satte jeg veldig stor pris på. 
Nå i det siste har vi fått veldig god kontakt igjen, å har møttes ofte. Det er kjempe koselig med tanke på det er så mange år siden vi brukte å være sammen og har levd våre liv. 

Men altså det er hun som har vært her for meg nå de siste dagene da jeg virkelig trengte en venn å snakke med face to face ! hun har stillt opp til en hver tid av døgnet bare for å støtte meg, og det er det ikke mange som har gjort. Jeg sier ikke at dere andre ikke bryr dere for det har dere gjort, å jeg har snakket med flere om dette med kjæresten min osv. Men som jeg skrev tidligere her at alt skjer av en grunn, det liker jeg å tro hvertfall. Hun er en utrolig god venn og jeg setter stor pris på at vi har blitt så gode venner igjen, føler jeg kan snakke med hun om alt! Det kommer så naturlig siden vi egentlig kjenner hverandre veldig godt, det har bare hvert noen år vi ikke har hatt så god kontakt. Jeg vil si hun har blitt den beste vennen min nå i det siste, det er hun jeg har vært mest sammen med og følt jeg kunne snakke meg uten at det føltes som en belastning eller som sutring.  Jeg ville selvfølgelig gjort det samme for mine venner.  Men her ser dere hvor viktig venner er! Og hvem som er vennene dine.

<3